"Alt lever. Og alt levende utvikler seg. Alt, fra de minste mikroorganismer til
de mest vidtforgreinede økosystemer, har vi nå i dag forstått at er i live."

Thure Erik Lund, Om naturen

Oslo Elveforum

Oslo Elveforum

Startside Elver/Elvegrupper Ellingsrudelva
Ellingsrudelva


"St. Hallvard": Ellingsrudelva PDF Skriv ut E-post
torsdag 23. desember 2010 15:15

Ida Fossum Tønnessens har en artikkelserie om Oslos elver og bekker i Oslotidsskriftet St. Hallvard, utgitt av Oslo Byes Vel.

Her kan du lese om Ellingsrudelva

Medlemskap i Oslo Byes Vel inkluderer abonnement på St. Hallvard. Se Oslo Byes Vels hjemmeside: http://oslobyesvel.no

 
Ellingsrudelva PDF Skriv ut E-post
torsdag 04. mars 2010 08:30

Miljølære har stoff om elva - les her!

 
Ellingsrudelva - elva lengst i øst PDF Skriv ut E-post
lørdag 05. september 2009 16:52

Ellingsrudelva er nå det vanligst brukte navnet på denne elven på strekningen fra Elvåga til Langvannet i Lørenskog, men navnet Nuggerudbekken har også vært i bruk på samme strekning. Elven danner grensen mellom Oslo og Lørenskog fra Elvåga til Robsrud nær Lørenskog jernbanestasjon.
Munkebekken som kommer fra Nordre Puttjern i Østmarka, og de to Tangerudbekkene som kommer fra Gjelleråsmarka er også en del av dette vassdraget. Ellingsrudelva renner etterhvert inn i Nitelva og Glommavassdraget.

På stekningen fra Elvåga til Ellingsrud gård er det flere severdige kulturminner å ta vare på. Man må for å få en forståelse av virksomheten, ha in mente at Ellingsrudelva etter drikkevannsreguleringen av Søndre Elvåga har atskillig mindre vannføring enn tidligere.

Kulturminnene

Kornmølla

De flere meter høye steinfundamentene etter mølla og mølledammen er godt synlige nede langs elven. Ingen elv i Oslo eller Akershus har så vel bevarte og omfattende rester etter møllevirksomheten på 1700- og 1800-tallet. I Mølleråsen ovenfor på Lørenskogsiden er også tilbringerveien delvis godt synlig i terrenget. Veien dannet en rundkjøring i åsen hvor kornet kunne leveres øverst i anlegget, og det malte melet lavere nede. Og trafikken var regulert med enveiskjøring!

Rydding og skilting

Her kommer man langt med noe rydding i krattskogen, slik at ruinene kan sees tydeligere fra Mariholtveien. Likeledes vil det være ønskelig med skilter med tegning av hvordan anlegget var. Et skilt står der, men idag går ni av ti spaserende forbi uten å ane severdighetene.

Restaurering av mølledammen

Det bør også vurderes om ikke dammen burde settes i stand, slik den var i langt over 100 år.

Restaurering av mølla

Det blir et større arbeid å restaurere det svære mølleanlegget, men det ville bli en uvurderlig attraksjon med god tilgjengelighet fra Mariholtveien.

Sagbruk

Langs denne strekningen har det eksistert hele fire sagbruk. Rett nedenfor mølla er det rester etter to.  
Rydding og skilting. Også her er det ønskelig med noe rydding i krattskogen. Likeledes vil det være ønskelig med skilter med tegning av hvordan anleggene var.

Teglverk

Den driftige eieren av Ellingsrud i sin tid, Even Steen, anla også et teglverk, hvor man nyttiggjorde seg leirmassene i området. Ovnene hadde betydelig kapasitet og kunne ved hver brenning brenne 42.000 mur- og takstein. Rester etter steinfundamentene finnes, og kan lokaliseres til et sted rett nedenfor broen hvor mølleveien gikk over elven, rundt midtveis mellom Mølla og veien fra Mariholtveien inn til Nordli.  
Rydding og skilting. Også her kommer man langt med noe rydding i krattskogen og skilting oppe ved Mariholtveien med tegning av hvordan anlegget var.

Naturverdier

Tilgjengeligheten langs hele elveløpet er rimelig god også i byggesonen utenfor Markagrensen, bortsett fra krattskog.

Vannkvaliteten

Industrivirksomhet og bebyggelse på begge sider av elven i byggesonen fører til en økende vannforurensning. Her er det aktuelt å foreta, eventuelt fornye, vannprøver på flere steder nedover for å finne kildene.

Forsøpling

Det må tas vare på biotopene langs elveløpet av varmekjær løvskog, sumpmark og oversvømmelsesområder. Det trenges opprydding både av skrot i elven og langs breddene, muligens også noe oppmudring en del steder.

Friluftsliv

Stier og småveier langs elven bør mange steder skiltes litt bedre, ryddes og utbedres. Flere steder kunne de vært anlagt litt nærmere elven i et kompromiss med naturverdiene, eventuelt som naturstier fra eksisterende stier og veier. Bading, fisking og krepsing har tidligere vært populære aktiviteter.

 


Joomla 1.5 Templates by Joomlashack